Anbefalt

Den livsviktige forskjellen på grønn vekst og grønnvasking

I dag bruker vår globale økonomi mer enn 1,7 kloder når det måles i økologisk fotavtrykk (Global Footprint Network 2019). År 2050 anses av mange forskere å være siste frist for omstillingen fra grå til grønn vekst, om vi skal kunne unngå en irreversibel miljøbelastning med hensyn til å kunne bevare jordens livsopprettholdende systemer. Det begynner med andre ord å haste. 

I et nøtteskall er grønn vekst en tilnærming som handler om å skape mer verdier med mindre sløsing. Det er hva grønn vekst faktisk betyr: Å få radikalt mye mer verdiskaping ut av enhver ressurs vi bruker, slik at det fysiske presset på jordens biokapasitet og tålegrenser synker hvert år, mens økonomien blomstrer. (Per Espen Stoknes, psykolog med doktorgrad i grønn økonomi)

Men hvordan skal vi forbrukere kunne skille klinten fra hveten, det vil si kunne vite hvilke selskaper som faktisk bidrar til grønn fremfor grå vekst og støtte dem, fremfor å la oss lure til å handle av de som bruker store ressurser på markedskampanjer hvis eneste formål er å grønnvaske seg selv for å lure forbrukerne til å tro at grått og trist er grønt og skjønt, fremfor å bidra til grønn vekst?

BETALER EKSTRA: Undersøkelser viser at forbrukere er villige til å betale mer om de vet at produsenten er seg sitt miljøansvar bevisst. Grafikk: Statista.

Vi forbrukere er blitt stadig mer opptatt av hvorvidt bedriften vi handler med er opptatt av miljøvern og tar klimaproblemene på alvor eller ei. Undersøkelser har vist at forbrukere også er villige til å betale litt mer for mer eller mindre identiske varer, dersom de vet at produktet de vurderer å kjøpe er produsert av en bedrift som har ry på seg for å ta samfunnsansvar og satse på bærekraftig grønn vekst, fremfor kortsiktig gevinst på miljøets bekostning. (Nielsens samfunnsansvars undersøkelse, 2022 )

Derfor er det fristende for mange aktører å grønnvaske seg

At forbrukerne i stadig større grad, og yngre i sterkere grad enn eldre, som følge av de stadig mer synlige utslagene av klimautfordringene, er blitt stadig mer opptatt av bærekraftig forretningsvirksomhet. Denne utviklingen må kunne sees på som en positiv utvikling sett fra et miljøperspektiv.  

GRØNNVASKING: Anbefales ikke. (Foto: Getty Images.)

Så langt så vel, men økt miljøbevissthet hos forbrukerne har dessverre også medført at det er blitt fristende for mange aktører å grønnvaske seg; det vil for eksempel si at de velger å fremheve noen få grønne tiltak de har gjort, eller kanskje bare har lovet å gjøre, mens de glemmer å fortelle at de forøvrig har foretatt seg svært lite, eller ingenting, for å bidra til grønn vekst, men tvert i mot fortsetter i det samme grå vekst sporet de alltid har gått i. 

Slik kan vi skille grønnvasking fra reell grønn vekst

«3 livsviktige FAQs»

1.Hvordan kan forbrukere identifisere og støtte selskaper som praktiserer reell grønn vekst, og hvilke indikatorer bør de se etter utover karbonproduktivitet?

For å identifisere og støtte selskaper som praktiserer reell grønn vekst, bør forbrukere se utover karbonproduktivitet og vurdere andre indikatorer. De kan undersøke selskapets totale ressursbruk, avfallsreduksjon, bruk av fornybar energi, produktlevetid og holdbarhet, samt selskapets engasjement i samfunnsansvar og bærekraftig forretningspraksis. Det er viktig å se etter helhetlige miljøinitiativer og ikke bare isolerte tiltak.

2.Hvilke utfordringer og hindringer står forbrukere overfor når de prøver å skille grønnvasking fra genuin miljøansvarlig praksis hos bedrifter?

Forbrukere står overfor flere utfordringer når de prøver å skille grønnvasking fra genuin miljøansvarlig praksis. En utfordring er at noen selskaper kan markedsføre enkelte miljøvennlige tiltak for å skape et positivt inntrykk, mens de samtidig ikke gjør nok for å redusere sitt totale miljøavtrykk. Mangel på standardiserte miljømerkinger og insentiver for bedrifter kan også gjøre det vanskelig for forbrukere å ta informerte valg.

3. Hvordan kan innføring av lover og regler knyttet til miljøavtrykk bidra til å fremme reell grønn vekst blant bedrifter, spesielt de med over 100 ansatte, og hvordan kan slike regler påvirke forbrukeradferd?

Innføring av lover og regler knyttet til miljøavtrykk kan bidra til å fremme reell grønn vekst blant bedrifter. Spesifikke regler som pålegger bedrifter å tallfeste sitt miljøavtrykk, spesielt de med over 100 ansatte, kan skape incitamenter for bedrifter til å implementere mer bærekraftige praksiser. Dette kan føre til økt gjennomsiktighet og ansvarlighet. Forbrukeradferd kan påvirkes positivt når slike regler gir dem tilgang til klare og sammenlignbare miljødata, noe som gjør det lettere å støtte virksomheter som praktiserer ekte grønn vekst.

I artikkelen: Hvordan måle ekte grønn vekst og unngå grønnvaskingsfellen, publisert i MAGMA econas tidsskrift for økonomi og ledelse, oppsummerer Per Espen Stoknes sine funn med at en enkel måte å skille grønnvasking fra reell grønn vekst på er slik: 

Har selskapet ditt en karbon­produktivitet på over fem prosent forbedring år for år, så er dere en del av løsningen. Har selskapet ditt under fem prosent per år, så er dere en del av problemet. 

(Per Espen Stoknes)

For miljøets, og dermed oss alles skyld, håper jeg det snart vil bli politisk vilje til å innføre lover og regler som pålegger, kanskje til å begynne med bedrifter med minimum 100 ansatte, for eksempel i forbindelse med deres utarbeidelse av årsberetninger, å tallfeste bedriftens miljøavtrykk på en slik konkret måte. 

Med en slik konkret prosentvis tallfesting av bedriftenes miljøavtrykk, vil forbrukerne lettere bli i stand til å se hvilke bedrifter som faktisk kan vise til å ha hatt en bærekraftig karbon­produktivitet på over fem prosent forbedring siste år, og som dermed er en del av løsningen på klimaproblemene, og hvilke som ikke har oppnådd dette, og dermed er en del av problemet, det vil si ikke er i tråd med hva som skal til for at vi skal oppnå 2 ⁰C-målet i Paris-avtalen. 

Det er utvilsomt viktig at bedriftene gjør sin del av jobben og bidrar til å redusere klimautslippene, og at miljøbevisste forbrukere bruker sin markedsmakt til å påvirke disse til å handle på en måte som gagner miljøet, men ut over å velge å handle fra de mest miljøvennlige bedriftene; hvilke tiltak kan vi gjøre som bidrar til å kutte CO2 utslippene i vår hverdag?

7 råd for å kutte CO2-utslippet ditt


KJØTTFRI DAG: Et tiltak for å redusere ditt karbonavtrykk. (Foto: Scott Ward/Creative Commons)

NTNU-forsker Kjartan Steen-Olsen, som har jobbet med et prosjekt under Folkets Klimaforskning som dreier seg om norske husholdningers CO2-utslipp, anbefalte på NRK Forbrukerinspektørene disse 7 tiltakene du kan vurdere å utføre dersom du ønsker å bidra konkret til å redusere ditt karbonavtrykk og dermed bidra, iallafall litt, til en mer klimavennlig hverdag:

  • Kjøttfri dag
  • Redusert innetemperatur
  • Kutte ut én flyreise i året
  • Bilfri dag
  • Redusere matavfall
  • Eliminere standby-forbruk
  • Effektiv dusjing

Nærmere beskrivelse og forklaringer til disse tiltakene finner du her

Magma econas tidsskrift for økonomi og ledelse 5/2019)

Anbefalt

Unge gjør mer !

Unge er mer opptatt av å gjøre mer for klimaet enn folk flest

Opplysninger hentet fra den ferskeste rapporten til Klimabarometeret, som årlig kartlegger befolkningens holdninger i klimapolitiske spørsmål, viser at nordmenn under 45 år ser på klimaendringer som vår tids største utfordring. 

Klimabarometeret har gjennom sin årlige rapport kartlagt mer enn 2000 nordmenns holdninger til klimapolitiske spørsmål helt tilbake til 2009, og fjoråret var intet unntak.

I den ferskeste rapporten kan vi blant annet lese at 47 prosent av befolkningen ser på sosiale forskjeller som vår største utfordring mens på en god nummer to, med 46% av stemmene, kommer gruppen som mener at vår tids største utfordring å fokusere på er spørsmål knyttet til klimaendringene. Oppgavene i helsetjenesten ligger som nummer tre med 40% oppslutning.

Ser vi derimot på hva gruppen unge under 30 år svarer, finner vi at disse svarer at de er mer opptatt av både viktigheten av sirkulær økonomi og at de er mer opptatt av miljøspørsmål enn resten av befolkningen. 

Foto: Creative Commons

Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar i juni i fjor, men noen kontrollspørsmål ble stilt i september, etter at den første delrapporten til FNs klimapanel var lagt frem i august. 

I den yngste aldersgruppen økte andelen som trakk frem klima som viktigst fra 43 til 52 prosent.

– Det er interessant at engasjementet for klimaendringer økte etter FN-rapporten, men kanskje enda mer interessant at økte sosiale forskjeller fortsatt var den viktigste saken, sier forsker Åsta Dyrnes Nordø i Forskningssenteret NORCE.

Ifølge rapporten velger også unge i større grad enn resten av befolkningen å kjøpe brukt fremfor nytt. Det fremgår også at de unge spiser mindre rødt kjøtt, sparer mer på strømmen, i større grad enn folk flest benytter seg av kollektivtransport, og at de det siste året har redusert sin bruk av plast og emballasje.

Av rapporten fremgår det også at de unge tar et større ansvar for at vi skal lykkes i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, enn hva folk flest sier at de gjør. Klimabarometeret viser dessuten at de fleste ungdommer støtter en økt satsing på vannkraft og solkraft. I tillegg er de den gruppen i befolkningen som i størst grad er positive til  vindkraft, både til havs og på land.

Selv om interessen for miljøspørsmål, og også viljen til å bidra til å redusere våre miljøavtrykk, er større hos de unge enn i andre aldersgrupper i befolkningen, skiller de seg også ut ved at de har mindre tro på at fremtiden ser lys ut, ikke minst fordi de er mindre optimistiske med tanke på at vi skal lykkes i å redusere utslippet av klimagasser i tilstrekkelig grad til å hindre alvorlige klimaendringer.

Les mer om Klimabarometeret 2021 her

Et Skosteg inn i Valkyriens Eventyrlige Verden

Jeg hastet gjennom Valkyrien kjøpesenter, en oase midt i hjertet av Oslo, full av liv og farger. Mens jeg navigerte gjennom de travle gangene, fanget et utstillingsbord i en koselig skobutikk min oppmerksomhet. Der, skinnende som perler i et skattkammer, lå et par fantastiske sko. Overmaterialet av lær og tekstil skinte under butikkens lys, og jeg kunne allerede forestille meg komforten fra det tekstilforede interiøret. 

Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å prøve dem på. Med hvert skritt føltes sålen av fleksibelt materiale som om den var formet spesielt for mine føtter, mens det tynt fôrede innermaterialet omsluttet dem som en myk kappe. Snøringen holdt skoene tett festet til mine føtter, klar til å utforske verden utenfor.

Mens jeg vandret rundt i butikken, lyste gleden av oppdagelse i øynene mine, men den ble snart skygget av en indre konflikt. På den ene siden hadde jeg funnet disse skoene, som om de var skapt for meg, midt i en butikk som pulserte av moderne design og lidenskap for den nyeste skoteknologien. Men på den andre siden hadde jeg oppdaget at de samme skoene var tilgjengelige til en lavere pris på nettet.

Bilde fra Pixabay

Jeg visste at jeg måtte velge mellom å støtte den lokale butikken, som hadde viet seg til å bringe kvalitetsprodukter til lokalsamfunnet, og å spare noen få kroner ved å klikke på «kjøp» på nettet. Tankene mine svingte frem og tilbake mens jeg tenkte på de små detaljene, som det runde tuppdesignet og det delikate mønsteret som prydet skoene.

I det øyeblikket innså jeg at dette ikke bare handlet om et par sko, men om valgene vi tar som forbrukere. Var jeg villig til å ofre den unike opplevelsen av å handle lokalt, med ekspeditører som kjente sitt håndverk og en butikk som var en del av nabolagets historie, bare for å spare noen kroner?

Til slutt, med en følelse av lettelse og overbevisning, bestemte jeg meg for å støtte den lokale butikken. Jeg visste at jeg ikke bare kjøpte et par sko; jeg investerte i lokalsamfunnet mitt og styrket båndene som bandt oss sammen.

Med en følelse av tilfredshet betalte jeg for skoene og forlot butikken, kjenner jeg hadde tatt det rette valget. Gjennom et enkelt skosteg hadde jeg trådt inn i Valkyriens eventyrlige verden og oppdaget den sanne verdien av lokal handel.

 

Teknologiens Rolle i Fremtidens Markedsføring:Fra Konvergens til Innovasjon

Utforskning av Digitale Nyskapninger og Konsekvensene for Næringslivet

I uke to av digital økonomi har foreleser Arne Krokan diskutert begrepet teknologisk konvergens og de ulike formene denne konvergensen tar i dagens samfunn. Vi har også utforsket ulike disruptive teknologier og fått innsikt i hva som kjennetegner fenomenet disrupsjon. I tillegg har jeg fått en innføring i additiv produksjon/3D-print og VR/AR-teknologi. Jeg vil i denne nærmere beskrive disse teknologiene og deres implikasjoner for bedrifter og markedet i Norge i den nærmeste fremtid, samt forklare hvilket konsekvenser dette har for tradisjonelle leverandører, transportører, andre aktører og ikke minst arbeidstakerne. Jeg vil også diskutere hvordan flere etter hvert vil oppleve endringer i måten vi driver digital markedsføring på.

Koblingen av Teknologiske Verdener

La meg starte med å forklare hva jeg startet med i innledningen. Med konvergens menes det i digitalt sammenheng ulike teknologier som blandes eller rettere sagt smeltes sammen til en helhet. Eller som Arne Krokan beskriver det i sin blogg; “Ny teknologi utvikles på ulike måter. Dels som kontinuerlige forbedringer av eksisterende teknologi, dels i form av konvergens og dels i form av disruptive innovasjoner.”  Innovasjoner er noe som skjer gradvis, men med disruptive innovasjoner snakker vi om helt nye markeder, dette kan rote til til mye av markedet og konkurransen. spesielt når det skjer så raske endringer vi er vitne til i dagens digitale sfære. 

3D-Printens Uendelige Potensial

I dag kan additiv produksjon (3D-print) brukes til alt fra kirurgi, der kirurgien kan øve seg på en rekke operasjoner, printing av kjøtt laget i laboratorium til printing av nye organer, hus, broer og bil. Ved hjelp av 3D skanning kan vi få modell av oss selv som vi kan bruke til å handle klær på nett eller tilpasse klær som vi igjen kan printe ut i 3D, eller avatarer av oss selv i meta-univers. Det er uendelig med muligheter, og kun kreativiteten som setter grenser for hva vi kan bruke 3D-teknologien til.

Bilde fra Pixabay

Berøring av Flere Sanser for Dypere Forbindelser

Augmented reality (AR) erstatter man noen sanseinntrykk ved å legge som lag i den virkelige verdenen. Dette kan være et virkemiddel for for eksempel bygg og interiørbransjen der man kan enkelt demonstrere til kunder hvordan resultatet vil bli til hvor elektrikeren skal legge ledninger. Virtuell virkelighet (VR) er en kunstig virkelighet som simulerer virkeligheten ved å spille på de ulike sanseapparatene vi mennesker er utstyrt med. Dette er ikke et nytt konsept, da det i mange år har kun vært forbeholdt militære. Men er i de senere årene blitt mer populært og som kjent brukt mye i dataspill. I skyggen av pandemien har vi sett en økende trend der man bruker denne teknologien til sosiale arenaer og møteplasser benyttet i jobbsammenheng.

Hva betyr dette for digital markedsføring?

«I 2016 hadde mer enn 75% av de fremste globale merkevarene integrert opplevelsesaspekter ved bruk av VR-teknologi», ifølge Per i Teknologi endrer samfunnet, bok fra august 2017. I tillegg til sektorer innen turisme, eiendom, bilsalg og utdanning har sett verdien av dette. Fordelen av dette er mange. Som ved større innlevelse knyttet til læring kan ha positive effekter på tilegning av ny kunnskap igjennom immersive opplevelser. Ved å integrere teknologier som virtual reality (VR) og augmented reality (AR) i markedsføringsstrategiene, skaper vi en mulighet til å engasjere forbrukerne på en mer helhetlig måte. Denne tilnærmingen gjør det mulig å berøre ikke bare synssansen, men også hørsel, følelse og til og med interaksjon, noe som gir en rikere og mer minneverdig opplevelse. For eksempel, i markedsføringen av produkter eller eiendom, kan VR og AR gi kundene muligheten til å oppleve produktet eller eiendommen på en mer realistisk måte. De kan se detaljer, høre lyder, og til og med interagere med elementene, noe som gir dem en bedre forståelse og tilknytning til produktet. Dette går utover den tradisjonelle tilnærmingen der forbrukerne kun opplever produktet gjennom statiske bilder eller tekst.

Bilde fra Pixabay

Ny Dimensjon i Markedsføringens Verktøykasse

Spillifisering (Gamification) har lenge vært et virkemiddel i markedsføringen, men har økt betraktelig med digitaliseringen. Denne teorien er bygget på ulike spilldesignelementer utenfor spillsammenheng og har som mål å utnytte belønningssystemer hos mennesker. Spillteorien består av åtte elementer, inkludert Epic Meaning, Empowerment, Social Influence, Unpredictability, Avoidance, Scarcity, Ownership, og Accomplishment. Sosiale plattformer som Facebook bruker for eksempel social influence som drivkraft, hvor folk blir belønnet basert på antall likes, delinger, kommentarer og tilhørighet. Et annet eksempel er McDonald’s, som brukte spill som en markedsføringsstrategi ved å tilby en VR-boks sammen med barnemenyen, slik at barna kunne leke med et tilknyttet McDonald’s-spill når de var ferdige med måltidet.

Bilde fra Envatoelements

Bærekraftig Fremtid gjennom Digital Distribusjon og Produksjon

Det er også fordeler knyttet til distribusjon og lagring ved bruk av VR- og AR-teknologi. For eksempel kan bilsalg skje uten å ha bilen fysisk på lager, noe som er svært kostnadseffektivt for forhandleren, som dermed sparer betydelige kostnader knyttet til fysisk lagerhold. De miljøvennlige fordelene ved bruk av 3D-printing er også betydelige sammenlignet med tradisjonelle produksjonsmetoder. I byggebransjen oppnås store besparelser på avfall (opptil 50%) ved å benytte 3D-teknologi, i motsetning til tradisjonell bygging hvor forskjellige håndverkere står for ulike innsatsområder. I tillegg sparer man tid, da et hus kan ferdigstilles lokalt på knappe en dag, selv om produksjonsomfanget er betydelig større. Dette betyr også at man unngår miljøbelastninger ikke bare knyttet til transport av byggematerialer over landegrenser, men også i form av reduserte miljøutslipp og behov for miljøkvoter.

Veien mot Effektivitet og Jobbtap og Fra Tilpasning til Suksess

Denne utforskningen av teknologiens rolle i markedsføringen understreker det dynamiske skiftet i næringslivet og samfunnet som helhet. Fra teknologisk konvergens og disruptive innovasjoner til additiv produksjon, VR/AR-teknologi, og spillifisering, ser vi hvordan bedrifter må tilpasse seg den stadig akselererende digitale revolusjonen. Mens de nye mulighetene åpner dører for innovative markedsføringsstrategier og banebrytende forretningsmodeller, bringer de også med seg betydelige utfordringer. Økt effektivitet og automatisering kan føre til tap av tradisjonelle arbeidsplasser, noe som understreker behovet for kontinuerlig videreutdanning og tilpasning. Spesielt har VR/AR-teknologiene vist seg å transformere forbrukeropplevelsen, berøre flere sanser og gi en dypere forbindelse mellom kunde og produkt. Spillifisering har tatt markedsføring til nye høyder ved å utnytte menneskets naturlige trang til belønningssystemer. Miljøfordelene ved bruk av 3D-printing og VR/AR i distribusjon og produksjon understreker ikke bare kostnadseffektiviteten, men også den positive innvirkningen på bærekraft og miljø. For å navigere i denne kontinuerlige utviklingen er det avgjørende å reflektere over hva som blir viktig å fokusere på i fremtiden. Hvordan kan vi best ruste oss for de kommende endringene og sikre at både bedrifter og arbeidstakere drar nytte av teknologiens fremskritt? Med denne forståelsen av teknologiens påvirkning på markedsføring og samfunnet, står vi overfor en utfordrende, men også spennende fremtid der evnen til å tilpasse seg og omfavne innovasjon vil være avgjørende for suksess. Hva tenker du blir viktig å fokusere på fremover? Og hvordan kan vi gjøre så vi best mulig være rustet i fremtiden, som vil gagne både bedrift og arbeidstakere?

kilder:

https://www.gammel.ntva.no/Teknologibok2017/kap16

Hvordan utvikles ny teknologi?